BMI: Vekten din har mye å si for hvor langt og friskt liv du får
«Rund og blid» er et velkjent uttrykk, men selv om humøret kanskje er på topp er det ikke tvil om at overvekt har en negativ effekt på både helse og livskvalitet.
Vi sitter på jobben. Vi sitter i bilen på vei hjem fra jobben. Og vel hjemme legger vi oss på sofaen foran tv-skjermen. Det er ikke tvil om at mange av oss lever nokså stillesittende liv. Kombinerer du dette med den kaloririke «vestlige dietten» er det kanskje ikke så rart at vi nordmenn bare blir tyngre og tyngre. Og sykere og sykere.
For det er nemlig en klar sammenheng mellom vekt og helse. Fedme er i seg selv en risikofaktor for mange kroniske sykdommer og er derfor en stor helseutfordring i samfunnet. Ifølge tall fra den store helseundersøkelsen HUNT, har forekomsten av fedme blant voksne nordmenn mer enn doblet seg over de siste 20 årene.
Din BMI avslører om du er overvektig
Men hva regnes egentlig som overvektig? Og hvordan finner man ut om man selv er det? En god måte å regne ut dette på er ved å måle BMI (body mass index) eller på norsk; KMI (kroppsmasseindeks).
BMI angir forholdet mellom høyde og vekt, og brukes for å definere over- og undervekt. Dette beregnes ved å dividere vekt (kg) med kvadratet av høyden. Men siden BMI ikke skiller mellom muskelmasse og fett er det ikke et perfekt mål på fedme. En kroppsbygger kan for eksempel ha høy BMI, men likevel ha lav fettprosent. For de aller fleste er det likevel en klar sammenheng mellom BMI og fettprosent.
Fortrinnsvis bør BMI brukes i tillegg til annen kunnskap om ernæringsstatus, og det kan være smart å i tillegg måle midjeomkretsen eller midje-til-hofte ratio for å fastslå overvekt.
Når du regner ut din BMI vil du få et tall som sier noe om din vektstatus. Disse deles inn i fem kategorier for voksne, der tall under 18 er ansett som undervekt og tall over 30 regnes som fedme. I dag har cirka 23 prosent av den voksne befolkningen i Norge en BMI på over 30 kg/m2.
<18.5 = undervekt
18.5-20 = mulig undervekt
20-25 = normalvekt*
25-30 = overvekt
30-35 = fedme, grad 1
35-40 = fedme, grad 2
40 og over = fedme, grad 3
Overvekt øker risikoen for diabetes
Det er stadig flere mennesker som får diagnosene diabetes type 2, og det regnes at vel 70 prosent av de som har diabetes type 2 er overvektige. Selv om gener spiller en rolle i utviklingen av diabetes, vet man også at risikoen for å få diabetes type 2 øker hvis du er overvektig, uavhengig av alderen din.
Det er fortsatt noe usikkert hvorfor fedme er en såpass viktig faktor i utviklingen av sykdommen, men forskning tyder på at fedme både fører til økt insulinresistens i lever, muskel og fettceller, samt gjør bukspyttkjertelen mindre følsom for høye blodsukkerverdier.
Ifølge overlege Jøran Hjelmesæth, som er leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, kan du heldigvis selv gjøre noe med dette. I et innlegg på Vektklubb forklarer han hvordan selv en moderat vektreduksjon på kun 5-10 prosent, kan bedre blodsukkeret, blodtrykket og fettstoffene i blodet, og dermed redusere risikoen for fremtidige komplikasjoner og hjerte- karsykdom.
Ved å følge de norske kostrådene, redusere overvekten, unngå stillesitting og være mye i bevegelse, mener han at en del med type 2 kan normalisere blodsukkeret og dermed bli kvitt sykdommen for en kortere eller lengre periode.
Høy BMI kan gjøre livet ditt kortere
Vår BMI påvirker ikke bare hvor friske liv vi lever, den kan også ha noe å si for hvor lange liv vi lever. Forskere fra NTNU har analysert 230 studier med til sammen 30 millioner deltakere, og fant at en BMI som tilsvarer overvekt og fedme øker risikoen for å dø tidlig.
Ikke overraskende var det friske ikke-røykere med en normal vekt, altså en BMI mellom 20 og 24, som hadde lavest risiko for tidlig død. Håpet om et langt og friskt liv bør derfor være god motivasjon for vektnedgang.
Overvekt skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk over tid. Enkelt forklart vil det si at du rett og slett får i deg mer energi enn kroppen klarer å forbrenne. Det ideelle er å ha en balanse mellom inntak og forbruk, men skal du gå ned i vekt må du sørge for et svakt kaloriunderskudd. Dette gjøres ved å sørge for mer aktivitet i hverdagen, et sunt og variert kosthold, og at du spiser i moderate mengder.